Jeg har et skjærepar i hagen. Skvaldrende og nysgjerrig,
nesten verre enn gamle dagers «sladderkjæringer». De er så årvåkne og er derfor ikke så enkel å følge,
ikke å fotografere heller. Plutselig forsvinner de, like fort som de kom, eller
i hvert fall så er de ekspert på å gjemme seg bort innunder granbargreiner
eller bak en tre- legg. Storebror ser deg må være dekkende, for de har full
oversikt over meg, men det har slettes ikke jeg over dem, der de hopper tilsynelatende
forvirret omkring. Jeg sier tilsynelatende, fordi de er nok ikke så forvirret
som de gjerne fremstiller seg som, etter som de er blant de klokeste og
forholdsvis mest beregnende fuglene i faunaen vår. Det er vel derfor uttrykket «klok
som en skjære» har oppstått.
Visste du at skjæra vet når mennesker ser på dem, og tar
raskere beslutninger når de blir observert. De oppfører seg annerledes når de
merker at vi ser på dem, enn om vi bare er i nærheten.
Ikke alle er like glad for å ha dem i nærheten. Jeg synes
bare det er trivelig med skjæreparet i hagen, en liten familie i nærmiljøet
mitt som skaper aktivitet og som holder sammen.
.jpg)
.jpg)
